Jeg har vært politisk engasjert siden jeg var 16. Da jeg var mindre syntes jeg det var lett å finne ut hva jeg skulle stemme på. De siste årene har det blitt vanskeligere og vanskeligere inntil jeg nå er skikkelig i villrede. I bibelen står det noe som beskriver denne følelsen. I 1. Korinterne 13,11 står det: Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Og det er komisk at det er bibelen som stiller opp med et passende sitat i denne sammenhengen. For jeg finner at det viktigste politiske poenget for meg foran dette valget er å finne et parti som helt uomtvistelig sikkert IKKE skal samarbeide med Krf i noen saker.
Nei, det er ikke sant. Jeg vet ikke hva Krf står for i absolutt alle saker. Jeg er sikkert enig med dem også i noen ting. Alle parti har noe jeg er enig i. Men for det aller meste finner jeg at Krf jobber systematisk for å endre alt som jeg synes er bra i Norge fra bra til dårlig. Jeg trenger ikke dra frem noen av de mange angrepene på kvinners rettigheter de har kommet med i det siste. Dere vet hva de er. Dette er imidlertid ikke det eneste vi er uenige i.
Det er ikke så rart at alt blir feil mellom meg og Krf. Vi er nemlig fundamentalt uenige om hva som skal ligge til grunn for våre beslutninger om hvordan vi skal ha det. Jeg mener det bør være logikk, empati og vitenskap. Krf mener det bør være gamle bøker og overtro, også kjent som religion.
Kjære Krf. Samfunnskontrakten fungerer slik at jeg gir opp noe av min frihet mot at alle andre også gjør det. Jeg gir opp min frihet til å stjele og drepe mot sikkerheten om at andre ikke vil gjøre det mot meg. I følge Rousseau skal imidlertid staten begrense sin styring til å kun lage regler om det vi av hensyn til borgernes sikkerhet er helt nødt til å regulere. Statlige regler må så langt det går begrense seg til det vi klarer å være objektivt enige om. Da nytter det ikke å styre ut ifra religiøse prinsipper. Hvis dere fortsatt ikke har fått det med dere; vi er ikke enige!
Hvilke parti er det som ikke har døra på gløtt for samarbeid med Krf? Arbeiderpartiet, det burde vært dere. Regjeringsmakten er ikke verdt å selge den politiske sjela si for. Hva er da vitsen? Hvis en stemme til dere også er en stemme for kontantstøtten og KRLE, en stemme mot fri abort og søndagsåpne butikker, da kan jeg jo likeså godt stemme Krf, da?
Syns alle samarbeider med hvem som helst om dagen. Etter at Venstre bestemte seg for å samarbeide med FrP så er det som at ingenting er trygt lengre. Si fra hvis du finner et KrF-fritt alternativ, det vil jeg gjerne høre om!