Klokka er rundt åtte på kvelden. Mannen til venninnen som du er på besøk hos har tatt med seg parets sønn på badet. Gutten er kanskje et sted mellom to og ti år og nå skal han legge seg. Når han har fått på seg pysjen og pusset tennene tar faren med seg gutten inn på stuen slik at han skal få si god natt til sin mor og hennes gjester. Og det er vanligvis nå en svært ekkel scene utspiller seg. For etter at gutten har fått nattakos av sin mor, tvinges han til å gå runden rundt sofaen og by frem kroppen sin for en gjeng med semifremmede voksne. Både foreldrene og gjestene forventer nemlig at han skal gi nattaklem til alle gjestene også.
Gutten har selvsagt ikke noe lyst til det. Han føler seg naken i pysjen sin, de fremmede voksne lukter vondt og han vil helst bare ha kroppen sin for seg selv. Dessverre har han ingen verktøy for å si ifra at dette oppleves ekkelt og at han helst vil slippe. Han forstår hva som forventes av seg og klarer ikke å stå imot det sosiale presset. Han har ikke utviklet nødvendig selvtillit til å stole på sin egen magefølelse og evner ikke å formulere motstanden verbalt. Det er også skikkelig urettferdige lag, ett barn mot tre eller flere voksne. Barn lærer raskt at de skal gjøre som voksne sier. Voksne vet best. Blant disse voksne er også de to voksne gutten stoler mest på i hele verden, hans foreldre. Han er sjanseløs.
Så han går runden rundt og gir klem til alle de fremmede voksne. Og mens han gjør det varsler han at dette kjennes feil med det eneste virkemidlet han har; kroppsspråket. Han lener seg ikke inn i klemmen. Han vender rygg og bakhode mot den han klemmer. Han smiler ikke og gjør klemmen ferdig så fort som mulig. Alle de voksne ignorerer disse sterke signalene, og episoden gjentar seg hver gang foreldrene har gjester. Flere ganger i året. Hele guttens oppvekst.
Hvis du har barn synes jeg du skal tenke deg om før du neste gang tilbyr ditt barns kropp til dine gjester for kosens skyld. Tenk over hvorvidt du har lyst til å være halliken til barnet ditt. En person som tjener på at en annen må tillate uønskede fremmede innenfor sin intimsfære. Du tror kanskje ikke at du tjener på det, og det er kanskje riktig. Men dersom du sier til dine gjester at ditt barn skal slippe å gi klem, så taper du noe. Ikke om jeg vet hva det er du taper, men det er noe som gjør at du synes det er så viktig å tvinge barnet ditt til å gjøre dette at du ignorerer alle de kroppslige signalene han sender deg. Jeg tipper at det kosen. Det er så koselig å fremstille det som at ditt barn er glad i dine venner. Det er koselig å fremstille det som at ditt barn er en klemmer. Selv om du vet at det ikke er sant. Er det så viktig for deg at dine venner skal synes ditt barn er søt?
Og til deg som blir tilbudt en slik påtvunget barneklem; husk at ingen barn er klemmere. Barn klemmer bare de som de er glad i. Ikke vær med på dette. Ta ansvar og si ifra. Si at du ikke er en klemmer. Si at du er syk. Eller bare si at du ikke vil ha klem. Det er nemlig lov å ikke ville, både for voksne og barn.