Hva skal du gjøre når høflig påtatthet og falsk interesse bare blir frekt? Kan ærlighet og oppriktighet være svaret?
Denne uken har nrk.no publisert er artikkel om hvordan du kan unngå pinlig stillhet i juleselskapet. Tipsene er å jatte med og late som du er interessert for å få folk til å fortsette å prate. I følge artikkelen er hva som sies nemlig ikke viktig. Praten skal bare tjene som en bekreftelse på at vi har det hyggelig sammen. Her er det utrolig mye å ta tak i, så vi får bare starte og se hva vi rekker.
Det er frekt å jatte med
La oss aller først bare være enige om at det å late som man er interessert når noen snakker, er kjempefrekt. Det er uærlig og du lurer personen til å dele av sine tanker under en feilaktig oppfatning av at dette er noe du har interesse av å høre. Personen tror at dere nå deler en felles interesse for samtalen eller samtaleemnet, men du driver bare å jatter. Ta mot til deg og enten endre samtaleemnet eller gå og snakk med noen andre. Ikke kast bort tiden til dette mennesket som uten deg kunne funnet seg noen andre å snakke med som faktisk ER interessert.
Vi vil ha dialog, ikke monolog
I artikkelen til NRK finner vi tips til hvordan vi kan få den andre personen til å fortsette å snakke. Tipsene funker helt sikkert fint de, altså, men det er jo frekt å trekke en monolog ut av noen. Ta i et tak selv og bidra litt, da. For at det skal være en samtale må det være to parter som bidrar. Å kun svare med tilbakekoblingssignal eller spørsmål bidrar kun syntaktisk til samtalen, ikke semantisk. Det er kun med å gi samtalen struktur, ikke innhold. Jeg leste en gang at hvis en kvinne forteller en historie vil andre kvinner svare med å fortelle lignende historier for å vise at de har opplevd det samme. Det skaper forståelse og samhold. Hvis en mann forteller en historie vil andre menn svare med å fortelle historier som er fullstendig urelaterte, men bedre. Dette viser at de er bedre enn den andre og har mer interessante historier. Vet ikke om dette er sant, men uansett om dette bare er kjønnsstereotypisk tull, vil begge reaksjonene tilføre samtalen noe semantisk. Så om du svarer med en lik historie eller en bedre historie; svar i det minste med noe annet enn et teit spørsmål.
Hva med å bare si det som det er?
I følge NRK er det viktigste å vise at vi har det hyggelig sammen. Da må vi åpenbart ha litt samtale for stillhet er ikke hyggelig. Dette er selvsagt feil. Stillhet kan fint være hyggelig. Men hvis det er slik at det du egentlig vil si er at du koser deg, hva med å si det da? Kan du si det rett ut? Hvis det blir pinlig stille og du trenger å si noe, kan du ikke bare si «Så hyggelig det er å bare sitte her sammen med deg/dere.» Og kanskje legge til at det blir for sjelden eller at det er godt å se dem igjen?
Du må investere hvis du vil ha avkastning
Uansett hva du velger er det viktig å huske på hva høflighet er. Høfligheten har vi funnet på for å ha noen felles kjøreregler som skal få oss alle til å føle oss bra. Så når du sitter der i familieselskapet og gruer deg til å snakke med en fjern slektning, som det står i teksten fra NRK, så kan du tenke på hva du kan gjøre for å få slektningen til å føle seg bra. Og jeg lover deg at uansett hvor skravlete denne slektningen er, føler hen seg ikke bra ved at du lar hen gjøre all jobben med å få den sosiale relasjonen til å funke. Så ta litt ansvar og fortell tanta di om hvordan det går på studiet. Vis litt intelligens og fortell bestefar om den siste Tinderdaten din. Eller respekter nevøen din nok til å si hva du synes om et betent politisk tema. Jeg garanterer deg at det er høfligere å diskutere noe med noen enn å jatte med dem. Ingenting er gratis og hvis du vil ha god stemning kan den hende du må jobbe litt for den.