Begrepet AI, eller kunstig intelligens, er blitt et buzz-word og brukes nå av alle i alle mulige sammenhenger. Konseptet er imidlertid såpass nytt at mange personer bruker det uten å helt vite hva det er. Eller kanskje enda viktigere, hva det ikke er.
Noen bruker det til å beskrive alle algoritmer og maskinlæring. Noen bruker det som et synonym til robot. Andre slår sammen generell kunstig intelligens med generative eller skapende kunstig intelligens og behandler det som én og samme ting.For å forstå utviklingen i samfunnet og hva som foregår, er det faktisk viktig å forstå forskjellen på disse tingene og bruke begrepene riktig. Her får du derfor en enkel innføring i hva disse beslektede, men fortsatt ulike begrepene betyr.
Robot
En robot er en fysisk manifestasjon som utfører en fysisk oppgave, en slags maskin. Den skiller seg imidlertid fra vanlige maskiner ved at en robot må kunne
- gjøre ting på egen hånd
- den må kunne omprogrammeres til å gjøre nye ting
- den må kunne bevege seg
En vaskemaskin ligner en robot fordi den vasker klær på egen hånd uten hjelp fra oss. Når vi skifter til et annet vaskeprogram, kan vi si at vi omprogrammerer den. Men den kan ikke gjøre nye ting, og den står i ro, altså er den ikke en robot.
Roboter er ikke noe nytt. Robotlignende skapninger har vært en del av menneskets historie i flere hundre år. Selve ordet robot stammer fra et tsjekkisk teaterstykke av Karel Čapek fra 1920. Ordet kommer visstnok av det tjekkiske ordet for arbeid, robota, og det tjekkiske ordet for slave, robotnik. Roboter tenker ikke selv, og gjør ikke egne vurderinger. De gjør det vi har programmert dem til.
Algoritme
En algoritme er en oppskrift. Det er en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Når algoritmer brukes til å bestemme hvilket innhold du får se i sosiale medier, er det basert på beskrevne regler. For eksempel, hvis du har likt innhold tagget med X, så vil du også like innhold tagget med Y. Ordet algoritme ser ut til å stamme fra det greske ordet arithmós som betyr tall. Algoritmer er heller ikke noe nytt. Det har eksistert innenfor matematikken siden 800-tallet. Algoritmer tenker heller ikke selv, og gjør ikke egne vurderinger. De gjør det vi har programmert dem til.
Både roboter, algoritmer, maskinlæring og AI eksisterer hver for seg, eller kan settes sammen.
Maskinlæring
Maskinlæring er en fancy måte å si mønstergjenkjenning. Her bruker man et dataprogram til å detektere gjentakelser i et datasett, og bruke dette til å predikere ny oppførsel. Dette kaller man å lage en modell. For å sjekke om modellen er riktig lager man et testsett og ser om modellen predikerer det samme som testene tilsier. Maskinlæring er noe mer selvstendig enn en robot eller en algoritme fordi den selv lager sine egne regler basert på hvordan den forstår datasettet den får til tolkning.
Om du anser maskinlæring som intelligent, kommer an på definisjonen av intelligens. Foreningen Mensa, som driver med testing av intelligenskvotient (IQ), beskriver intelligens som «logisk sans og evnen til å lære», og deres tester dreier seg mye om å kunne ta inn input og gi riktig svar, eller output, raskest mulig. Med denne definisjonen er maskinlæring intelligent for det er nettopp logikk som brukes til å gjenkjenne mønster. Likevel er dette ikke det samme som kunstig intelligens eller AI.
AI eller kunstig intelligens
Når folk flest snakker om kunstig intelligens er det oftest den skapende kunstige intelligensen, generativ AI, de snakker om. Den som kan tegne nye bilder, skrive helt nye tekster eller finne opp den 8de typen julebakst. Men mesteparten av kunstig intelligens er ikke generativ, og handler mer om evnen til oppfattelse, tenkning og problemløsning uten at det nødvendigvis skapes noe kreativt. Felles for alle AI er at den kan gjøre noen vurderinger og ta noen beslutninger som gjør at den kan opptre forholdsvis autonomt, altså uten at mennesker må fortelle den alt den skal gjøre og hvordan.
AI kan altså beskrives som en samling av metoder og teknologier som får maskinvare til å utføre kognitive oppgaver som har vært forbeholdt mennesker. Til å gjøre dette bruker den både algoritmer og maskinlæring, men legger i tillegg til en x-faktor. Noe som ikke er tydelig for oss mennesker. Måten AI gjør sine beslutninger har blitt beskrevet som en black box, hvor vi gir input og får output uten å helt forstå hvordan dataene ble prosessert mellom input og output. Akkurat det er veldig menneskelig, for hvem kan vel forstå fullt ut hvordan et annet menneske prosesserer data, eller tenker som vi ofte liker å kalle det.