For et par helger siden klarte jeg å ødelegge den beste strømpebuksen min. Den var ikke særlig dyr. Kjøpt på H&M for flere år siden. Jeg likte den så godt for i stedet for å ha sinnsykt langt skrev og et sånt ubehagelig, stramt strikk som klemmer rett under puppa var den low waist og hadde en pen blondekant øverst.
Så i forrige uke bar det av sted til H&M for å kjøpe ny. H&M har mange typer strømpebukser. Felles for dem alle er at de forutsetter at du på en eller annen måte er misfornøyd med kroppen din. De har strømpebukse som dytter opp rumpa, holder inn magen, skjuler cellulitter, gir deg smalere lår. Seriøst, jeg husker ikke alle sammen, men jeg husker at jeg faktisk ble imponert over at det gikk an å komme på så mange måter å være misfornøyd med kroppen på. Hos H&M er ikke strømpebukse et klesplagg. Det er en merkelapp du kan sette på kompleksene dine. Og de tar det for gitt at du har noen.
H&M har 1 – en – type strømpebukse som ikke har noen effekt. Vanlig 20 denier strømpebukse. Strømpebukse for de som har resignert. Ikke strømpebukse for oss som er fornøyde med kroppen som den er. Eller i hvert fall fornøyde nok til å ikke utsette kroppen for H&Ms torturkammer av strømpebukser. Nei, vi utgjør nok et alt for lite marked. Men de har altså en strømpebukse for de som har resignert. De som har funnet ut at kroppen får være som den er og at ingen mengde fancy undertøy kommer til å forandre på det.
Den ødelagte strømpebuksa kom opp fra stuegulvet hvor den hadde ligget siden sist helg og fant veien tilbake opp i undertøysskuffen. Flaks for meg at hullete strømpebukse er en fashionstatement. Synd at det ikke funker på jobb.